Øynene mine er så såre og røde, men tårene vil ingen ende ta. Hyperventileringen gjør meg kvalm og svimmel og klumpen i magen vrenger seg. Telefonen er full av ubesvarte anrop og tiggemeldinger om noen kunne bare prate litt med meg. For jeg har det så vondt inni meg, men ingen svarer. Ikke enda iallefall. Genserermene er våte av tårer og snørr. Alt føles bare vanskelig og urettferdig.
0 kommentarer
