De siste dagene har vært helt forferdelige for meg. Mamma sendte melding til meg i går og fortalte at den ene dachsen vår forsvant i dalen hos oss. Jeg går imellom fortvilelse, tårer og en liten gnist med håp at de skal finne henne igjen. De har ikke gjort annet de siste dagene enn å lete og de gjør alt de kan for å finne henne, så det eneste jeg kan å gjøre er å håpe at de skal finne henne. Hun har vært der nesten halve livet mitt og jeg er så utrolig glad i henne, så jeg orker ikke å tenke på å ikke få se henne igjen. Så jeg må bare krysse fingrene og håpe alt jeg makter at de finner henne helskinnet.
1 kommentar
Helt forferdelig! Håper det ordner seg… <3