Hele kroppen kjennes tung og hodet dunker. Jeg løfter hodet fra puten og det er som å løfte bly, verden går rundt et par ganger og jeg faller ned i putene igjen. 1 time til tenker jeg og lukker øynene og forsvinner i drømmeverdenen igjen relativt fort. Jeg er ødelagt. Overbrukt, utbrent. Jeg klarer ikke mer. Jeg vil bare sove. Sove til jeg blir frisk og orker ting. Sove til at alt blir bra igjen, men det er ikke sånn det fungerer for hver gang jeg våkner så er ingenting forandret. Alt er det samme. Det hjelper ikke å ønske at alt skal bli bedre av seg selv, for det blir det ikke. Jeg vet det, men hver gang jeg våkner øyner jeg et lite håp. Et lite håp om at verden har blitt et enklere sted, et sted jeg kan takle, kan få til.så kanskje hvis jeg bare sover litt til så blir alt bedre. kanskje?