Tårene triller nedover ansiktet og alt jeg kjenner er en stikkende følelse i brystet. Det gjør så vondt. Det gjør så innmari vondt. Vondt å vite at du er borte, vondt å vite at jeg aldri kommer til å se deg igjen, aldri høre stemmen din igjen, aldri mer spise vaflene du pleide å lage til oss når vi kom på besøk og vi barna ble utstyrt med saks for å klippe av kantene. Aldri mer. Aldri mer kommer jeg til å se deg igjen. For du er her ikke mer. Jeg kan ikke tro det, jeg vil ikke tro det! Men jeg vet. Jeg vet så alt for godt.
0 kommentarer
