Jeg savner deg…
Jeg savner det søte gliset ditt, og de morsomme fortellingene dine.
Jeg savner den utrolig brede sunnmørsdialekta de og det oppgitte blikket du ga til folk hvis du ikke var enig med de.
Jeg angrer på flere ting, at vi ikke møttes oftere, at jeg ikke ga deg flere klemmer… for man får ikke flere sjanser, og nå er det for sent. Vi var de tresamigos, bare vi tre, ingen andre… Nå er det kun igjen to amigoser.
Jeg tenker på deg hver eneste dag, og kan enda ikke fatte at du er borte, at du ikke er her mer.
Jeg skulle bare ønske du var her. Du var et herlig og surrete menneske som var så lett å bli glad i, og jeg er evig takknemlig for å ha blitt kjent med deg.
Jeg vil bare så gjerne ha deg tilbake igjen, så jeg iallefall kan klemme deg en siste gang.
Jeg kommer aldri til å glemme deg.
Kyss og klem
Din amigo
