Når tingene tar overhånd

Jeg har vært en hamster, det har jeg vært hele livet. Jeg var en sånn jente som klippet rundt teipen på gavepapiret, for å ikke ødelegge det. Jeg samlet på steiner og skjell og frimerker, stort sett alt man kunne samle på. Jeg har aldri vært flink til å kaste ting, og når mamma syntes at det ble for ille, tok hun noen skikkelig opprydningsdager sammen med meg på rommet mitt, der vi gikk igjennom alt ifra klesskap til hyller og skuffer. Det var like fælt hver gang, ikke fordi mamma var ufin om det eller noe sånt, men fordi jeg skammet meg. Skammet meg over alt rotet og alle de unødvendige tingene jeg hadde dratt i hus. At jeg ikke selv klarte å forstå når nok var nok. 

Den samme følelsen fikk jeg nå når hun og pappa var på besøk sist. Ikke fordi det ikke var koselig, men fordi det var så mye ting overalt. Ting som til og med har prislappen på seg. Mamma ringte senere på kvelden og spurte om jeg trengte hjelp til å rydde. Hun er jo bare snill og vil hjelpe meg. Hun så det at det hadde blitt for mye igjen. Etter den samtalen så begynte jeg å gråte. Jeg gråt fordi jeg skammet meg over at alle tingene har tatt så overhånd at det faktisk ikke er koselig å ha besøk lenger. At det ikke bare er å måppe over gulvet og sette et par tallerkner i oppvask maskinen så er det klart for besøk, men jeg istede helst trenger to dager for å rydde å ordne så vi kan ha besøk. Jeg orker ikke å ha det sånn lenger. Jeg orker det ikke. Så nå denne påsken har det vært endel intensive ryddedager. Ting har blitt lagt i esker og pakket bort, et par søppelsekker skal til Fretex, og noe skal selges. Og det er så utrolig deilig. Deilig å vite hvor alt er, at alt har sin egen plass. 

Jeg er ikke helt i mål enda. Soverommet er ikke ferdig, og bokhylla må gås igjennom og jeg må ommøblere stua, men det er ikke så uoverkommelig lenger som det det føltes ut som. Jeg gjør litt hver dag istede for å si at jeg skal gjøre alt på en dag, for det går ikke. Så jeg har satt meg som mål å bli ferdig iløpet av denne uka.                                                                                                                                                                                                          

Av og til så bare må man rydde opp i tingene sine, kvitte seg med ting man ikke trenger lenger, og pakke vekk litt som man er for glad i, men bare ikke passer helt inn akkurat nå, det er noe jeg tror er bra for alle. Det blir lettere å tenke når man ikke har så mye rot rundt seg som tar opp alle tanker. Jeg må bare bli flinkere til å gjøre det oftere så slipper jeg å føle at det er helt håpløst.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg