Igår kveld fikl jeg bildet av ene søskenbarnet mitt sin første skoledag. Hun som for meg er evig tre år med strikkadress og smokk, som skulle vise fram alle lekene sine. gjerne på en gang. Hun har blitt så stor. Tiden går så ufattelig fort. Lille Oliver har blitt 9 år alt og lillebroren hans ble akkurat 2. Hvor blir det av all tiden man skulle ha til alt? Den kjennes ut som om den bare renner ut av fingrene mine. Som om den bare løper ifra meg mens jeg halter etter. Jeg skulle bare kunne fryst tiden litt av og til så jeg kan rekke å ta igjen tiden. Bare av og til hadde vært fint.
0 kommentarer
