09.12.2018

fptbty

De siste månedene har vært litt tøffe for meg, det å gå arbeidsledig uten inntekt har vært ganske kjipe for å si det rett ut. Jeg jobbet masse i fjor og har søkt utallige jobber her, uten helt å få napp og det å skulle få hjelp av nav har vært helt håpløst. Så jeg har levd av pengene jeg tjente meg opp i sommer og har klart å skrape sammen litt her og der. Nettbutikken går i ærlighetens navn veldig opp og ned dessverre så det er ingen trygg inntekt. Det er kjedelig, men sånn er det bare. Jeg skulle selvfølgelig ønske jeg klarte å leve 100% som frilanser, men det gjør jeg dessverre ikke. Det er en fryktelig varierende inntekt, alt etter hvor mye kunst/sy/strikk jeg selger, antall fotooppdrag og skriveoppdrag, noe det har vært lite av i høst. Jeg håper jo at ting kan ta seg opp til væren igjen, så må bare vente og se. 

Jeg har nok også vært litt ensom oppi det her også har jeg begynt å innse. Jeg flyttet tilbake til barndomsbyen min i høst, men jeg kjenner ingen andre enn familien min. Og jeg er ikke en sånn person som kunne gått på byen alene feks for å bli kjent med noen, men sånne ting pleier å løsne litt etterhvert så det er jeg ikke så bekymret for. Ikke har det plaget meg alt for masse heller, jeg prater med folk på snapchat og facebook så det går helt greit. Men jeg skulle gjerne hatt noen litt på min egen alder å kunne “henge” sammen med. Gjøre ting med, det hadde vært veldig fint.

Men ting har så smått begynt å ordne seg for meg, og det går bra med meg. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, bare trenger å tømme hodet litt. 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg