Det har begynt å bli mørkt tidlig. Rim på bakken og bilen om morgenen og frostrøyk når man puster. Det er det som er så deilig med Norge at det er så store kontraster i årstidene. Alle sammen har noe fint over seg.
15.09.2015
Jeg er stressa, og har ligget oppe lenge i natt og bare tenkt hvordan jeg skal få til ting. Det er så utrolig mye som skjer denne måneden her, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det til å gå helt rundt. Jeg klarer ikke å komme på noen helt geniale ideer heller. Jeg vet ikke, men det begynner å haste litt å finne ut.
Jeg vet ærlig talt bare ikke.
07.07.2015
Jeg tenker på hvor heldig jeg er.
Heldig som har en å våkne opp med hver eneste dag.
En å komme hjem til.
En å kunne dele alt med, både godt og vondt.
En som er kjæresten min, men også min beste venn.
En jeg kan være teit sammen med.
En jeg føler meg trygg sammen med.
En som elsker meg uansett hva.
En som du.
Jeg er heldig jeg.
Xoxo
Tung dag
Jeg savner deg…
Jeg savner det søte gliset ditt, og de morsomme fortellingene dine.
Jeg savner den utrolig brede sunnmørsdialekta de og det oppgitte blikket du ga til folk hvis du ikke var enig med de.
Jeg angrer på flere ting, at vi ikke møttes oftere, at jeg ikke ga deg flere klemmer… for man får ikke flere sjanser, og nå er det for sent. Vi var de tresamigos, bare vi tre, ingen andre… Nå er det kun igjen to amigoser.
Jeg tenker på deg hver eneste dag, og kan enda ikke fatte at du er borte, at du ikke er her mer.
Jeg skulle bare ønske du var her. Du var et herlig og surrete menneske som var så lett å bli glad i, og jeg er evig takknemlig for å ha blitt kjent med deg.
Jeg vil bare så gjerne ha deg tilbake igjen, så jeg iallefall kan klemme deg en siste gang.
Jeg kommer aldri til å glemme deg.
Kyss og klem
Din amigo
fortsatt syk
Hele kroppen kjennes tung og hodet dunker. Jeg løfter hodet fra puten og det er som å løfte bly, verden går rundt et par ganger og jeg faller ned i putene igjen. 1 time til tenker jeg og lukker øynene og forsvinner i drømmeverdenen igjen relativt fort. Jeg er ødelagt. Overbrukt, utbrent. Jeg klarer ikke mer. Jeg vil bare sove. Sove til jeg blir frisk og orker ting. Sove til at alt blir bra igjen, men det er ikke sånn det fungerer for hver gang jeg våkner så er ingenting forandret. Alt er det samme. Det hjelper ikke å ønske at alt skal bli bedre av seg selv, for det blir det ikke. Jeg vet det, men hver gang jeg våkner øyner jeg et lite håp. Et lite håp om at verden har blitt et enklere sted, et sted jeg kan takle, kan få til.så kanskje hvis jeg bare sover litt til så blir alt bedre. kanskje?