04.02.2017

BQEoLpRDhaL

Fortsatt våken. Skal på jobb i morgen. Får ikke sove. Begynner å stresse ganske mye. Burde lagt meg for mange timer siden. Satt istede å tegna masse. Endelig begynt å få masse ideer og motivasjon til å gjennomføre.  Er usikker på om det vil være verdt det i morgen. Må se hvor trøtt jeg er og se på tegningene i dagslys, enklere å vurdere da. 

Last couple of days

De siste dagene har ting vært så opp og ned. Onsdag var en kjempefin dag hvor jeg sydde og koste meg hele dagen og var i et strålende humør. Torsdag var ikke en så bra dag, jeg var litt nedfor og tiltaksløs. Fikk ikke til noe, sov lang middagshvil utpå dagen. Ting ble litt greiere etter det. Fredag derimot var en veldig fin dag på jobb. Var Krokimodell på kunstfagskolen, det er så gøy å se elevene sine arbeid, hvilken utvikling de har hatt det siste halve året og hvor mye mer de får til. De er skikkelig skjønne.

Ligger fremdeles i senga, i armene til forloveden og bare koser meg. Har ikke hastverk i dag. Har all verdens tid til å bare ligge å nyte øyeblikket, se på snøen ute og tenke ut hva det blir til frokost. Sånne dager er fine. 

dårlig søvn og melankolske tanker

BKaewBihTIW
Jeg har hatt en sånn sosedag; hvor alt er gjort halvhjerta og feil. Jeg har sovet så dårlig i det siste, og det gjør meg helt håpløs. Jeg glemmer igjen ting over alt og klarer ikke å gjøre selv de enkleste ting. Alt blir bare feil. Jeg må opp tidlig i morgen og allikevel er jeg fremdeles våken og sitter på pinterest og ser på krimserier på tven. Jeg er så trøtt, men får ikke sove. Har så mange tanker i hodet, men greier ikke å sortere de så de gir mening. Er helt utmattet, uten å ha gjort noe som helst egentlig. Er glad samtidig som det føles hult og tomt inni meg. Har ikke noe å være lei meg for egentlig, føler meg bare melankolsk. Vil bare krype inn i armene til kjæresten, og lytte til hjerterytmen hans og høre at alt skal bli bra igjen. Men det blir ikke før i morgen. Da blir sikkert alt litt bedre.

stress om økonomi og framtid

BHAz54JI2L-
Jeg er skikkelig stressa for framtiden i det siste. Jeg har i uker full jobbing i sommerferien, og etter det ingenting. Jeg har bestemt meg for å ta meg et friår for jeg trenger virkelig en pause fra skolen, misforstå meg rett det var helt fantastisk å gå på kunstfagskolen, jeg lærte utrolig mye om meg selv og lærte masse om ting jeg kan bruke innen kunst. Effektiv jobbprosess og teknikker, men jeg trenger en pause fra alt. Jeg har gått på skole 14 år i strekk og trenger å kunne tjene meg opp litt penger som jeg kan spare, kunne ha litt ekstra og faktisk ha råd til å dra på ferie. Det har jeg veldig lyst til, men det å ikke ha noe konkret å dra til; det stresser meg. Jeg har jo alltid visst hva jeg skal, visst hva jeg skulle gjøre til høsten. Det vet jeg ikke enda. Jeg har søkt masse jobber, men har ikke fått napp enda. Jeg skulke først ha to uker fri også skulle jeg en uke ned på Sørlandet, før jeg skulle begynne å jobbe. Planen var jo den at jeg skulle jobbe masse med egne prosjekter, jeg skulle sy og strikke masse og bare kose meg, men det har ikke blitt helt sånn. Jeg har vært mye dårlig og sovet masse. Ligget å tenkt og grublet over ting. Bekymret for hvordan økonomien kommer til å bli hvis jeg ikke greier å skaffe meg jobb med en gang. Jeg er veldig redd. Redd fordi jeg ikke har en konkret plan og ikke vet hva jeg går til. Det er veldig skummelt, men det hjelper lite å bare låse seg inne og ikke gjøre noe med det. For det er eneste muligheten for at ting skal ordne seg at man må ta tak i livet sitt og ordne opp-selv. For det er ingen andre som kommer til å gjøre det for deg. Bare du som kan fikse opp i ditt eget liv. Bare jeg 

Når tingene tar overhånd

Jeg har vært en hamster, det har jeg vært hele livet. Jeg var en sånn jente som klippet rundt teipen på gavepapiret, for å ikke ødelegge det. Jeg samlet på steiner og skjell og frimerker, stort sett alt man kunne samle på. Jeg har aldri vært flink til å kaste ting, og når mamma syntes at det ble for ille, tok hun noen skikkelig opprydningsdager sammen med meg på rommet mitt, der vi gikk igjennom alt ifra klesskap til hyller og skuffer. Det var like fælt hver gang, ikke fordi mamma var ufin om det eller noe sånt, men fordi jeg skammet meg. Skammet meg over alt rotet og alle de unødvendige tingene jeg hadde dratt i hus. At jeg ikke selv klarte å forstå når nok var nok. 

Den samme følelsen fikk jeg nå når hun og pappa var på besøk sist. Ikke fordi det ikke var koselig, men fordi det var så mye ting overalt. Ting som til og med har prislappen på seg. Mamma ringte senere på kvelden og spurte om jeg trengte hjelp til å rydde. Hun er jo bare snill og vil hjelpe meg. Hun så det at det hadde blitt for mye igjen. Etter den samtalen så begynte jeg å gråte. Jeg gråt fordi jeg skammet meg over at alle tingene har tatt så overhånd at det faktisk ikke er koselig å ha besøk lenger. At det ikke bare er å måppe over gulvet og sette et par tallerkner i oppvask maskinen så er det klart for besøk, men jeg istede helst trenger to dager for å rydde å ordne så vi kan ha besøk. Jeg orker ikke å ha det sånn lenger. Jeg orker det ikke. Så nå denne påsken har det vært endel intensive ryddedager. Ting har blitt lagt i esker og pakket bort, et par søppelsekker skal til Fretex, og noe skal selges. Og det er så utrolig deilig. Deilig å vite hvor alt er, at alt har sin egen plass. 

Jeg er ikke helt i mål enda. Soverommet er ikke ferdig, og bokhylla må gås igjennom og jeg må ommøblere stua, men det er ikke så uoverkommelig lenger som det det føltes ut som. Jeg gjør litt hver dag istede for å si at jeg skal gjøre alt på en dag, for det går ikke. Så jeg har satt meg som mål å bli ferdig iløpet av denne uka.                                                                                                                                                                                                          

Av og til så bare må man rydde opp i tingene sine, kvitte seg med ting man ikke trenger lenger, og pakke vekk litt som man er for glad i, men bare ikke passer helt inn akkurat nå, det er noe jeg tror er bra for alle. Det blir lettere å tenke når man ikke har så mye rot rundt seg som tar opp alle tanker. Jeg må bare bli flinkere til å gjøre det oftere så slipper jeg å føle at det er helt håpløst.

siste dagen i 2015

_-KLaAo2FR

I tiden fra jul til nyttår begynner jeg alltid og tenke og reflektere over livet mitt og hva som har skjedd det siste året. Hva jeg er glad skjedde, ting jeg kan bli bedre på og nye ting jeg har lyst til å lære!

Jeg håper dere har hatt en innholdsrikt år og at neste år blir ende bedre! 

Ting å være takknemlig for

 

 Julen får meg alltid til å tenke ekstra mye over livet og hva jeg er takknemlig for, her er 6 ting jeg er aller mest takknemlig for akkurat nå.

 

– At jeg har en familie som alltid er der for meg.

– At jeg har en snill samboer som er der for meg uansett hvor vanskelig ting er.

– At jeg en trygg plass å bo.

– At jeg alltid kan være meg selv.

– At jeg har trygt og stabilt forhold.

At jeg har masse familie som jeg er utrolig glad i.

 

Hva er du aller mest takknemlig for’?

Pray for Paris

Alle mine tanker og bønner går til Paris

12.11.2015


Fin høstdag til å ta bilder i! Det er blitt bitekaldt her på vestlandet. Og etter kl halv 5 på dagen er det helt svart ute. Alle årstidene har sine positive og negative sider, men for meg så kan jeg fort bli melankolsk og tankefull i denne tiden. Jeg kjenner selv at jeg må roe ned tempoet og prioritere å gjøre ting som gjør meg glad. Skal drikke litervis med te, tenne masse lys og spise masse suppe. 🙂

Ha en nydelig kveld

 

Hva liker du og gjøre på høsten?

xoxo

alltid på etterskudd

  • Jeg har sittet oppe alt for lenge igjen. Kl er straks 3 og jeg sitter I sofaen med et strikketøy og knoter. Jeg har rekt opp tilsammen 7 ganger de siste 2 timene og vet med meg selv at det ikke er noe vits å drive med sånne prosjekter så sent for jeg er for sliten. Likevel så sitter jeg her da, for dette skulle vært ferdig for lenge siden. Dette skulle vært avlevert for lengst. Jeg har ikke gjort det ferdig og det må være ferdig til fredag. Men det kommer jeg ikke til å klare. Jeg kjenner at det knyter seg i magen min og den dårlige samvittigheten skyller over meg som en kald dusj. Jeg har sviktet. Jeg har lovt noe jeg ikke kan holde. Det er et stort nederlag. Og bare min skyld. Det er ingen andre sin. Det er ikke andre sin feil at jeg ikke greier og si nei. Jeg har tatt på meg for mye. Jeg gjør den samme feilen ofte. Lover å ordne, lover å fikse, lage til, gjøre for. Også blir det for mye på engang, også makter jeg ingenting. Jeg angrer på at jeg ikke begynte før og prioriterte. Jeg angrer på at jeg er så elendig til å fordele og prioritere ting som skal gjøres. Jeg utsetter ting til siste liten, også blir jeg ikke ferdig I tide, når det skulle. Jeg blir alltid på etterskudd. Alltid noe som skulle ha vært gjort. Alltid på etterskudd. Jeg har alltid noe å gjøre. Aldri pause. Ikke en dag der jeg ikke gjør noe som er til andre. Og det er bare min feil. For jeg elsker og gjøre ting for andre. Jeg bare tar på meg for mye på engang også blir det for mye for meg. Aldri en ting avgangen og gjøre, gjerne tre ting som skulle ha vært gjort. Jeg driver med for mye hele tiden og jeg orker det ikke mer. Noe er nødt til å endre seg drastisk, for det her går ikke lenger.                                                                                                                                          Det orker jeg ikke lenger

Xoxo