Idag skal jeg reise hjem og jeg ligger fremdeles under dyna. Trekker bare beina enda mer oppunder meg og dyna enda lenger over hodet. Dette er den verste dagen i et avstandsforhold, hjemreisedagen. Jeg blir alltid i et så rart humør, veldig tankefull og melankolsk og ler og griner om hverandre. Det gir ingen mening, men sånn er det alltid når jeg må reise hjem. Selv om det ikke er så lenge til vi skal ses igjen, så er det bare en sånn vond klump i magen som ikke gir helt slipp. Men det har blitt bedre, og jeg blir ikke så lei meg lenger. For jeg vet jo at det bare er et par uker til neste gang. Jeg har bursdag i februar så vi skal møtes da og ha det kjempefint sammen.
Så nå skal jeg komme meg opp, ta et par klesvasker og rydde litt, og lage middag til Andreas kommer hjem fra jobb. Så skal vi bare kose oss og nyte den siste kvelden vi har sammen!
Jeg får ikke sove. Igjen. Jeg lå i to og en halv time og vred meg før jeg ga opp. Kroppen er utslitt men hode vil ikke slappe av. Det kverner der inne. Tusen ideer, så mange ting jeg har lyst å gjøre. Tusen tanker om hvordan det skal gjøres, men få ideer om hvordan jeg skal få gjort det. For alle ideene krever en viss finansiering og en god del tid og det er vel noe jeg ikke har så mye av i det siste. Det verste er vel egentlig at det er jeg som er min egen begrensning, for jeg er bare en person og det er ikke ubegrenset med antall timer i døgnet og jeg får ikke til alt. Helst skulle jeg hatt penger til å betalt noen til å gjøre ting for meg. Realisert ideene mine. Det hadde vært det beste. Istede får jeg nøye meg med å bare skrive ting ned og jobbe så effektivt jeg kan innemellom. Det mest frustrerende med å ligge her er at jeg har så masse jeg vil gjøre, skulle gjort. Men kroppen er alt for sliten, jeg orker ingenting, men hode vil. Hode har en hel masse den syntes jeg burde gjøre, så da blir jeg bare liggende under dyna mi og vende fra side til side mens jeg prøver å finne ut om det er lettere å kjøpe en ferdig hylle, eller om jeg skal snekre en selv. Sånne ting. Sånne helt banale ting som uansett hva ikke kan gjøres før imorgen/en helt annen dag uansett så det hjelper ikke å ligge her og vri seg. Jeg bare babler. Overtrøtt og sliten er en lite gunstig kombinasjon for meg.
Jeg skal slutte å bable nå, skal prøve å legge meg en gang til, kanskje sovne denne gangen. Har ganske mye på planet imorgen så hadde vært deilig å få sovet skikkelig ut.
Jeg våknet opp grytidlig idag, og følte en skikkelig deilig følelse i kroppen som jeg ikke har kjent på en stund. Motivert og lysten på å skape noe, lage noe, gjøre noe! Lysten til å stå opp tidlig bare så jeg kommer fortere i gang med å sy noe. Jeg har i ærlighetens navn ikke hatt det på en stund. Sånn skikkelig motivasjon, og da er det bare å benytte seg av det. Så dagen i dag har gått til å skrive ned lister over ideer og inspirasjon til nye prosjekter. For det er sånn jeg kommer til å jobbe framover, I prosjekter som jeg gjorde på skolen. Så jeg kanskje klarer å få tilbake den gnisten og strukturen jeg hadde for et par mnd siden. Jeg kjenner at det klør i fingrene etter å komme igang og at det kribler i magen for jeg gleder meg så fælt til å kunne vise hva jeg har tenkt etterhvert 😀
Også vil jeg takke alle som legger julegaveshoppinga innom nettbutikken min. Det betyr så masse for meg at folk kjøper gavene til venner og kjæreste i min lille nettbutikk! Det gjør meg hoppende glad at noen liker tingene jeg har laget så godt!
Sånn forresten: Hvis du vil sende det til noen som gave så bare skriv det i kommentar, så pakker jeg det pent inn så er det klart til jul!
De siste månedene har vært litt tøffe for meg, det å gå arbeidsledig uten inntekt har vært ganske kjipe for å si det rett ut. Jeg jobbet masse i fjor og har søkt utallige jobber her, uten helt å få napp og det å skulle få hjelp av nav har vært helt håpløst. Så jeg har levd av pengene jeg tjente meg opp i sommer og har klart å skrape sammen litt her og der. Nettbutikken går i ærlighetens navn veldig opp og ned dessverre så det er ingen trygg inntekt. Det er kjedelig, men sånn er det bare. Jeg skulle selvfølgelig ønske jeg klarte å leve 100% som frilanser, men det gjør jeg dessverre ikke. Det er en fryktelig varierende inntekt, alt etter hvor mye kunst/sy/strikk jeg selger, antall fotooppdrag og skriveoppdrag, noe det har vært lite av i høst. Jeg håper jo at ting kan ta seg opp til væren igjen, så må bare vente og se.
Jeg har nok også vært litt ensom oppi det her også har jeg begynt å innse. Jeg flyttet tilbake til barndomsbyen min i høst, men jeg kjenner ingen andre enn familien min. Og jeg er ikke en sånn person som kunne gått på byen alene feks for å bli kjent med noen, men sånne ting pleier å løsne litt etterhvert så det er jeg ikke så bekymret for. Ikke har det plaget meg alt for masse heller, jeg prater med folk på snapchat og facebook så det går helt greit. Men jeg skulle gjerne hatt noen litt på min egen alder å kunne “henge” sammen med. Gjøre ting med, det hadde vært veldig fint.
Men ting har så smått begynt å ordne seg for meg, og det går bra med meg. Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, bare trenger å tømme hodet litt.
De siste dagene har vært helt forferdelige for meg. Mamma sendte melding til meg i går og fortalte at den ene dachsen vår forsvant i dalen hos oss. Jeg går imellom fortvilelse, tårer og en liten gnist med håp at de skal finne henne igjen. De har ikke gjort annet de siste dagene enn å lete og de gjør alt de kan for å finne henne, så det eneste jeg kan å gjøre er å håpe at de skal finne henne. Hun har vært der nesten halve livet mitt og jeg er så utrolig glad i henne, så jeg orker ikke å tenke på å ikke få se henne igjen. Så jeg må bare krysse fingrene og håpe alt jeg makter at de finner henne helskinnet.
Klarer ikke å sove og er ganske urolig, så begynte å skrive ned liste over alt jeg er takknemlig for i livet mitt akkurat nå så jeg kanskje roer meg ned litt.
1. Jeg har verdens fineste kjæreste som er så god og snill med meg. (og er sykt kjekk i tillegg!)
Idag har det vært en sånn rar dag. Der hodet og humøret ikke stemmer overens og jeg bare Gjør så mange rare feil med ting jeg burde kunne i søvne. Jeg har hatt en sånn underlig tristhet over meg og alt har bare vært litt tungt idag, men jeg aner ikke hvorfor. Tankene har bare kvernet rundt i hodet til jeg ble så sliten og lei av meg selv at jeg la meg litt nedpå en time og sov litt. Og det hjalp litt iallfall. Igår var en veldig bra dag og jeg gledet meg til å kunne stå opp tidlig og sy masse og få gjort masse, men så våknet jeg idag og hadde ikke lyst til noe… men jeg har vært ganske mange timer på syrommet og fått gjort litt iallefall og klippet ut masse stoff til schruncier. Så har masse å gjøre imorgen. Håper bare hodet er mere med
